Fire millioner kroner – hva har vi fått igjen?

Jeg leste nylig i Setesdølen oversikten over hvilke prosjekter som har fått støtte fra omstillingsprosjektet Bygg Bygland.

Leserinnlegg av Morten von Hafenbrädl, Bygland

Siden ordningen åpnet i desember 2024, er det delt ut 4 073 046 kroner til 27 prosjekter, med tilskudd fra 10 500 til 700 000 kroner. Pengene kommer fra staten, fylket og en egenandel på 500 000 kroner fra kommunen. Det er altså fellesskapets penger, og da har vi som innbyggere både rett og grunn til å stille spørsmål.

Jeg må innrømme at jeg ble sittende og undre meg da jeg leste listen.

Hva var målet?

Bygland fikk status som omstillingskommune fordi kommunen over tid har opplevd et stort fall i sysselsettingen. Omstillingsstatus er ikke en gave uten forpliktelser. Slike programmer skal normalt ha tydelige mål – typisk et visst antall nye eller sikrede arbeidsplasser, og gjerne flere innbyggere og boliger. Så vidt jeg har forstått, gjelder det også for Bygg Bygland.

Når jeg så leser listen, ser jeg støtte til reguleringsplanlegging, reguleringsbistand og strategiutvikling. Jeg ser en sakeproduksjon jeg har lest om i flere år. Jeg ser støtte til en bag-in-box-løsning – en emballasjeform som har vært i bruk i mange tiår. Og jeg ser kompetansemidler, naturfarekartlegging og en parkeringsplass.

Noen av disse prosjektene kan godt være fornuftige. Reguleringsplaner kan være en forutsetning for nye boliger og ny næring. En rensemetode for båthavner kan bli en eksportvare. Rekruttering kan gi nye innbyggere. Men det er nettopp det som er poenget: Jeg vet ikke, og det tror jeg heller ikke de fleste andre i Bygland gjør.

Mangler sammenhengen mellom penger og resultat

Oversikten som ble lagt fram for kommunestyret, viser hvem som har fått hvor mye, og når. Den sier ingenting om hva hvert prosjekt er forventet å gi. Hvor mange arbeidsplasser? Hvor mange boliger? Når? Og hva er status i dag?

Et omstillingsprosjekt som ikke måles på resultater, risikerer å bli en tilskuddsordning – der pengene fordeles til gode formål, men uten at noen kan si om kommunen faktisk har endret retning. Det er ikke det omstillingsstatusen er ment for.

Jeg merker meg at moglegheitsutviklaren selv kan innvilge inntil 50 000 kroner, at styret er med på tilskudd opp til 100 000, og at større søknader behandles av styret og eventuelt sjekkes med Innovasjon Norge. Det er i og for seg en ryddig modell. Men en god beslutningsprosess er ikke det samme som gode resultater. Det er effekten vi som innbyggere bør få innsyn i.

Mine konkrete spørsmål

Jeg vil derfor utfordre prosjektleder og styret i Bygg Bygland til å svare offentlig på følgende:

1. Hvilke mål har omstillingsprosjektet for antall arbeidsplasser, innbyggere og boliger – og innen hvilken tidsfrist?
2. Hva har hvert av de 27 prosjektene forpliktet seg til å levere da de fikk støtte?
3. Hvor mange arbeidsplasser er faktisk skapt eller sikret så langt, og hvordan er det målt?
4. Hvilke prosjekter er fullført, hvilke er i gang, og har noen stoppet opp?
5. Hvordan følges prosjektene opp etter utbetaling, og kreves midler tilbake dersom prosjektet ikke gjennomføres?
6. Hvordan vurderes det om et prosjekt ville blitt gjennomført uansett, også uten offentlig støtte?

Det siste spørsmålet er viktig. Hvis et selskap uansett skulle lage reguleringsplan eller ansette folk, har ikke støtten skapt noe nytt – den har bare flyttet en kostnad fra bedriften til fellesskapet.

Åpenhet tjener alle

Jeg skriver ikke dette for å henge ut noen av støttemottakerne. Mange av dem er ildsjeler og gründere som gjør en innsats for bygda vår, og som har søkt på en ordning som var åpen for dem. Jeg skriver heller ikke for å kritisere personene som forvalter ordningen. Det er krevende å drive omstillingsarbeid i en liten kommune.

Men jeg skal være ærlig: Jeg har en ubehagelig følelse av at mye av dette kan vise seg å være bortkastede skattepenger. Jeg håper inderlig at jeg tar feil. Den beste måten å bevise det på, er å legge fram tallene.

Det er positivt at det er politisk ønske om at moglegheitsutviklaren skal orientere kommunestyret fast. Jeg vil foreslå at det tas et steg videre: Lag en enkel, offentlig resultatoversikt for hvert prosjekt – mål, status og oppnådd effekt – og oppdater den jevnlig, for eksempel på kommunens nettsider. Det vil styrke tilliten til ordningen, gjøre det lettere for politikerne å styre, og gi oss innbyggere grunn til å tro på at omstillingen virker.

Bygland trenger nye arbeidsplasser og flere innbyggere. Nettopp derfor må vi vite om pengene vi bruker, faktisk tar oss dit.

Jeg ser fram til svar – enten her eller i et åpent møte.