2026 er utpekt som Totalforsvarsåret. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig, med vekt på motstandsdyktige samfunnsfunksjoner, beskyttelse av sivilbefolkningen og en mer robust befolkning.
Leserinnlegg – Morten von Hafenbradl
Det reiser et nærliggende spørsmål: Hva har kommunene i Setesdal konkret gjort i Totalforsvarsåret?
Spørsmålet er ikke stilt i forventning om at små kommuner skal bygge bunkere. Det er stilt fordi
kommunen har en sentral rolle når samfunnet ikke fungerer som normalt – og fordi god beredskap
handler om noe langt mindre dramatisk: å ha tenkt ferdig før noe skjer.
Beredskap er mer enn et dokument
Erfaring fra beredskapsarbeid i finansnæringen – som beredskapsleder i en norsk finansinstitusjon
rundt tusenårsskiftet, senere med kontinuitetsplaner og beredskapsledelse i en dansk finansinstitusjon
under pandemien – peker mot én lærdom: En beredskapsplan har liten verdi dersom den først skal
leses når krisen har oppstått.
Planen fra 1999 var derfor bygget operativt. Den definerte hvem som kunne erklære beredskap, hvem
som skulle varsles, hvilke funksjoner som hadde prioritet, hvem som hadde ansvar for hvert kritisk
område, og hvilke alternative arbeidsprosesser som skulle brukes når de normale systemene sviktet.
Mer enn 25 år senere er prinsippene minst like aktuelle for en kommune.
Når det normale ikke virker
Det viktigste spørsmålet i beredskap er ikke «hva kan gå galt?». Det er: Hvordan skal de viktigste
oppgavene løses når det man normalt er avhengig av, ikke lenger virker?
Strøm. Mobilnett. Internett. Betalingssystemer. Vann. Veier. IT-systemer. Leverandører.
Nøkkelpersonell. Eller flere av disse samtidig.
I en senere kontinuitetsplan ble definisjonen gjort enkel: En ekstraordinær situasjon foreligger når den
ordinære organisasjonen ikke lenger klarer seg med normale ressurser og normal styringsstruktur.
Derfra følger en kort vei: Hendelsen observeres og kvalifiseres, beredskapsleder varsles, aktivering
besluttes, oppgaver fordeles, beslutninger loggføres – og situasjonen vurderes fortløpende til normal
drift kan gjenopptas.
Dette er ikke spesielt for bank og finans. Det er grunnleggende beredskapsledelse.
Kommunene har allerede ansvaret
Kommunal beredskapsplikt innebærer en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og en overordnet
beredskapsplan med kriseledelse, varslingslister, ressursoversikter, evakuering og krisekommunikasjon. Planene skal øves. I 2026 er forventningene skrudd til: Kommunene skal planlegge, jobbe og øve sammen, og det gjennomføres en nasjonal diskusjonsøvelse rettet mot alle landets kommuner.
Derfor bør innbyggerne kunne stille konkrete spørsmål:
- Hvor lenge kan kommunen opprettholde sine viktigste tjenester uten strøm?
- Hva om mobilnett og internett samtidig blir borte – hvordan når kommunen ut til innbyggerne da?
- Hvordan opprettholdes helse- og omsorgstjenestene, og hvilke bygg har nødstrøm?
- Hva skjer med vann og avløp?
- Hvilke leverandører og nøkkelpersoner er kommunen kritisk avhengig av?
- Hvilke manuelle rutiner finnes når de digitale systemene ikke fungerer?
Og kanskje aller viktigst: Er dette faktisk prøvd? Det er forskjell på å ha en plan og å vite at den fungerer.
Årets tema treffer Setesdal
Egenberedskapsuken har i år temaet «krisekommunikasjon når elektronisk kommunikasjon faller bort». DSB oppfordrer kommunene til å etablere fysiske informasjonspunkter der innbyggerne kan få informasjon når mobilnett og internett ikke virker.
I en dal med spredt bebyggelse og bygder langt fra kommunesenteret blir dette svært konkret: Er informasjonspunktene bestemt? Vet innbyggerne hvor de er? Er løsningen prøvd?
Og hva har du gjort?
Beredskap er ikke bare kommunens ansvar. Myndighetene anbefaler at hver husstand klarer seg selv i minst tre døgn. Da er det rimelig å stille de samme spørsmålene til seg selv:
- Har du vann, mat og varme til tre døgn uten strøm?
- Har du radio som virker uten nett – og batterier til den?
- Har du kontanter dersom betalingsterminalene er nede?
- Vet du hvordan du varsler eller hjelper naboen når telefonen ikke virker?
- Vet du hvem i nabolaget som ikke klarer seg alene et døgn uten strøm?
- Har familien avtalt hvor dere møtes dersom dere ikke får kontakt?
Er svarene nølende, gjelder det de fleste av oss. Det er nettopp derfor året finnes.
Totalforsvar begynner lokalt
Har kommunene allerede gjort et omfattende arbeid, bør de fortelle innbyggerne om det. Ikke det som av sikkerhetshensyn bør skjermes, men hva som er gjort, hva som er øvd – og hva innbyggerne kan forvente av kommunen. Beredskap handler også om tillit. Ingen bør først under en krise finne ut hvem som har ansvaret, hvor de skal møte opp, eller hvordan de får informasjon.
Totalforsvaret kan høres ut som Forsvaret, NATO og departementer. Men når strømmen blir borte i Setesdal, når kommunikasjonen forsvinner eller veien stenges, er det ikke et departement i Oslo innbyggerne først forholder seg til. Det er kommunen – og naboen.
Vi er godt inne i Totalforsvarsåret 2026. Hva har kommunene i Setesdal gjort for å ruste seg selv og innbyggerne til en alvorlig krise – og hva gjenstår?
Og dersom det fortsatt er et stykke igjen: Kan kommunene lære noe av finansnæringen? Absolutt.