I Blindleia, i det gamle kystsamfunnet vi kjenner som Gamle Hellesund, vokste hun opp, bestemor Olga Konstanse Govertsen. I ei knøtt lita stue, i Svinebeida på Steinsøya, bodde hun sammen med foreldre og seks søsken.
Skrevet av Rita Flottorp, 2022
Steinsøya utgjør, sammen med Grimsøya, Sandøya og Helløya, Gamle Hellesund, trolig en av de eldste havnene på Sørlandet. Kanskje følte de seg priviligerte, de som kunne kalle dette kystsamfunnet sitt eget. Hvem vet? I dag er det ingen fastboende igjen her ute. I alle fall var det her mine forfedre på morssida slo rot. Her fant de sin heim blant knauser og holmer. Fra tidlige tider var det liv og røre ute på øyene, butikker, post, skole, ja endatil fotoatelièr og hattebutikk finner vi når vi går vi langt nok tilbake i tid. Nå er alt dette borte.
Symaskinen
Jeg har en symaskin stående her i min heim på Hornnes, langt fra Helløya, der Olga Konstanse slo seg ned med sin ektemann Johannes Martin Berntsen, også han oppvokst i det lille kystsamfunnet. Her ble min mor, Solveig, født i 1936.
Symaskinen er av merket Singer, og kjøpekontrakten viser at den ble kjøpt i 1908, på avbetaling. Prisen var 67 kroner, og det månedlige avdraget var på 5 kroner. Når denne symaskinen kom i bestemors eie vet vi ikke, ei heller kjenner vi navnet som står på kjøpekontrakten. Kanskje arvet hun den? Bestemor ble født i 1906, og jobbet noen år i sin ungdom som sydame i Kristiansand.
Det vi vet er at Olga Konstanse og Johannes Martin giftet seg 23. november 1929, da var bestemor 23 år og Johannes 45. Hele 22 år skilte de i alder. Men, hvordan de ble kjent vet vi ingen ting om. Bestefar jobbet mange år i Amerika før han vendte hjem og slo rot på Helløya sammen med bestemor. Ei av bestefars søstre reiste også til Amerika, og to andre søstre havnet i Sør-Afrika.
Bestefar døde – bestemor satt tilbake med fem barn
I 1944, under siste del av 2. verdenskrig, døde Johannes hjemme på øya, av sykdom. Tilbake satt bestemor med fem barn i alderen 6–14 år. Krigsårene var tunge, forteller mamma. Det var lite mat, og bedre ble det ikke da bestemor ble enke i en alder av 38 år, uten jobb og uten inntekt. Det må ha vært tungt for den unge enka, da også begge foreldrene hennes døde i løpet av de to neste årene.
Mammas konfirmasjonskjole
Men, denne historien skulle handle om bestemors symaskin. Trolig ble den mest brukt til omsøm. Mamma husker ei gammel kiste på loftet, hvor bestemor oppbevarte klær som senere ble omsydd til nye plagg. Ingenting måtte kastes, alt kunne brukes og sys om. Bestemors egen brudekjole ble til to nye kjoler, èn til mamma og èn til lillesøstera Randi. Bestemor sydde konfirmasjonsdresser til alle sine tre sønner. Da mamma skulle konfirmeres høsten 1950, var alle de tre brødrene i jobb for å hjelpe til i husholdninga. Eldstemann Oddmund i smia på fastlandet, Åge Martin og Kåre Olav til sjøs.
Yngstemann Kåre Olav dro til sjøs på 15-års dagen sin, og mamma forteller at han var 17 år neste gang de så ham igjen. I byen Bombay (nå Mumbay) i India var han i land og benyttet muligheten til å kjøpe et nydelig silkestoff. En av mannskapet om bord på båten skulle tilbake til Norge, dermed kunne Kåre Olav sende silkestoffet på den lange veien tilbake til hjemlandet. Mamma husker da pakka med silkestoffet, innpakket i gråpapir, kom med rutebåten Øya. Det må ha vært stor stas. Av silken sydde bestemor mammas konfirmasjonskjole. To år senere stod lillesøstera Randi til konfirmasjonen i samme kjole. Kjolen har vi fremdeles, som et kjært minne.
Bestemor bodde på Helløya til langt utpå sytti-tallet. Da ble det fastlandet på henne, og hun tilbrakte sine siste år på Høvågheimen.
I takknemlighet
Jeg ser på symaskinen daglig og tenker med ærbødighet på bestemor og alt hun sydde på den gjennom alle de årene hun var arbeidsfør. Mamma har også sydd så lenge jeg kan huske, så ferdighetene må ha gått i arv. Selv har jeg aldri blitt flink til å sy, men glad i å bruke hendene til å skape noe. En egenskap jeg er takknemlig for å ha. Og innerst inne i sjelen suser en mild havbris i takknemlighet for denne kystslekta som ble mi.