To gamle kvernhus langs Gryte på Harstad i Valle 26. oktober 2025. Huset t.v. skal vere Nistog sitt. T.h. Systog. Foto: Geir Daasvatn

Kvernminna i Setesdal – eit lite føreord

Eg vil prøve å dokumentere flest mogeleg av minna som er att etter den gamle kvernverksemda i Setesdal.

Eg har lese eindel om kvernhistoria i Setesdal dei siste åra. Kvernene var ein særs viktig del av livet i dalen i hundreåra før oss og heilt naudsynte i livberginga av familien. Ja, dei som kjenner historia har kalt kvernverksemda for «vårt lands mest tradisjonsrike bygdeindustri» (Bygdemøllene i Norge, føreordet).

I dag er det ingen etter det eg veit som mel kornet på den gamle vasskverna som ledd i gardsdrifta. Den einaste eg kjenner til som mel regelmessig er Margit Dale i Valle. Ho seier ho mel litt på gardskverna kvar haust for å halde den gamle tradisjonen i hevd.

Les også: Kornet

Kvernminna i dag

Ein gamal kvernstein i skogen langs Skuggebekk på Nomeland i Valle. Foto
Ein gamal kvernstein i skogen langs Skuggebekk på Nomeland i Valle. Foto: Geir Daasvatn (2025)

Eg er glad i frisk luft og i å finne gamle kvernsteinar som ligg att ute i skogen. Målet mitt er å leite meg fram til og dokumentere med foto flest mogeleg av minna som er att etter den gamle kvernverksemda. I teksten som høyrer til freistar eg «berre» å forklare kort og enkelt kva bileta syner. Bileta bør liksom stå i ein samanheng om dei skal gje god meining.

Digital «bok»

Eg hadde nok fyrst tenkt å samle stoffet og gje det ut i ei bok. Spesielt med omsyn til bileta var det ein draum. Gamle kvernhus er nydelege fotomotiv! Men eg har sett at ei bok om kvernminna i Setesdal, med mange fine bilete, ville bli veldig kostbar å trykke. Samstundes er det eit «smalt» tema og usikkert kor mange som ville lese. Eg har ikkje høve til å ta pådra meg alt for store kostnader. Draumen om ei praktbok om kvernminna lyt ligge enn så lenge.

I staden vil eg samle stoffet under kategorien «Kvernminne» under «Kulturminne». Eg vil så freiste å systematisere stoffet noko nærare, så det er enkelt å finne fram i. Det kan til dømes vere å systematisere det etter kommunane eller etter gardane (matrikkelgardane). Eg har ypparleg hjelp av min gode ven Inge Fredriksen med det tekniske oppsettet på Setesdalssida, så det arbeidet er i dei beste hender. Det går seg til etter kvart.

Langtidsarbeid!

Tankefull Geir med hodet i hendene. Foto.
Det vil nok ta si tid, dette her Foto: Privat

Eg har mange bekkar igjen å gå langs og mange fleire kvernspor å finne. I motsetnad til ei bok der alt må vere klart før manuskriptet går til trykking kan eg her jobbe med og legge fram stoffet etter kvart. I starten nå er det mest som ei «spire». Så vonar eg at eg etter nokre års tid har klart å pleie fram ein meir heilskapleg «kvernminneblome».

Fordjuping i litteraturen

Til framstillinga høyrer ei kjelde- og litteraturliste. Då kan du som lesar enkelt finne utdjupande stoff om du er hungrig på å vite meir. Lista vil eg oppdatere etter kvart som arbeidet går framover.

Eg håpar du finn noko du er interessert i og kanskje til og med blir inspirert av til å ta deg ein frisk tur ut langs ein eller annan av bekkane! Sit du på kunnskap om denne spennande historia er det veldig stas om du vil fortelje litt om det.

Fleire kulturminne

Postvegen – Kroni til Moen
Frøyrak gamle brygge
Kornet
Setesdalsbanen – Homevassevja
Bøgruva – Valle
Drenkadøl – Rygnestad
Postvegen – Storstraumen
Krokan – ein husmannsplass i Åraksbø
Det første kraftverket på Hovden
Futevegen – Kjørkemoen til Tveit i Hovlandsdalen
Tverrå gamle bru – Bykle
Kleveknuten bygdeborg – Hornnes

Ditt personvern er viktig for oss

Vi bruker «cookies» slik at vi kan forstå hvordan du bruker nettstedet vårt.