I Kvernhusbekken på Stigemo i Bygland finn me framleis spor etter kverna til husmennene på plassen.
Stigemo ligg nokre hundre meter sør for Storstraumen, på vestsida av fjorden. Her var det to husmannsplassar, Stigemo søndre og Stigemo nordre. Den første plassen blei rydda rundt 1804 og den andre i 1830-åra. Det budde folk på staden heilt til om lag 1931. Dei to plassane og folka som budde her er breitt skildra av Reidar Vollen i Bygland gard og ætt (bind VI, utgjeve av Bygland kommune, 2009, s. 458–473).
Kvern
Stigemo hadde ei god kvern, skriv Reidar (bind VI, s. 459). Ho låg ved Kvernhusbekken der han flatar ut før han renn ut i fjorden.
Ein dag eg var forbi Stigemo gjekk eg oppover langs bekken for å sjå om eg kunne finne den gamle kverntufta. Sanneleg, det kunne eg! Noko slikt som 50 m ovanfor fylkesvegen, godt gøymt inne i skogen, står det att både haldesteinar og andre spor etter kverna.
Det kan sjå ut til at det har vore ein liten stem 10–20 meter ovanfor kverna. Vatnet har så blitt leia gjennom eit naturleg løp ved sida av sjølve bekken ned til kverna. Så har det sikkert vore ei bratt trerenne ned på kvernkallen under kvernhuset. Eg understrekar at dette berre er min teori, tufta på tilhøva på staden, og ikkje noko som er sikkert dokumentert.
Kor lenge husmennene på Stigemo mol på kverna veit eg ikkje. Eg har ikkje funne skriftleg dokumentasjon på det. Men det var iallfall sikkert ikkje lenger enn til rundt 1930, då plassen blei fråflytta for godt.