Postvegen var det ein kalla den første ordentlege køyrevegen (kjerrevegen) frå Kristiansand og oppover i Setesdal (Den Sætherdalske hovedvei). Gjennom Hornnes kom han rundt 1840.
Mellom Fennefoss og Senum i Hornnes kom den aller første køyrevegen i indre Agder i 1803–1804. Me kan undrast litt. Kvifor akkurat her? Setesdølane trong å hente livsnødvendige varer som til dømes korn og salt frå Kristiansand eller andre handelsplassar ute ved kysten. Før det kom køyrevegar måtte varene fraktast med hest. Det var mogeleg å få båtskyss på nokre strekningar, som frå byen og opp til Mosby, på Kilefjorden opp til Dalemannsteinen under Fennefossen og på Byglandsfjorden.
Stiftsamtmann Otto Joachim von Moltke i Kristiansand ville bygge veg forbi fossane i Otra, der båtfrakt ikkje var mogeleg. Den eine vegen skulle gå frå Mosby til Iveland, men blei ikkje noko av. Men mellom Fennefoss og Gullsmedmoen stod altså vegen ferdig i 1804.
Vegmeister Johnsen la ein plan
I 1827 blei Georg Daniel Bart Johnson vegmeister. Alt i 1833 la han fram ein plan om veg oppover i Setesdal.
Igjen kan me spør: Kvifor i Setesdal alt no? Den viktigaste vara setesdølane hadde å tilby var tømmer. Kjøpmennene i Kristiansand var svært interesserte i å få hand om denne tømmerhandelen. Difor var det ingen motstand mot prosjektet, sjølv om det framleis var mykje ugjort vegarbeid i meir sentrale strøk.
Ved kongeleg resolusjon 23. april 1839 gjorde regjeringa såleis vedtak om å bygge veg frå Kristiansand til Valle kyrkje, og løyvde 58 000 speciedalar av statskassa til føremålet. Vegen var meint å skulle vere eit «spleiselag» mellom staten og oppsittarane langs vegen. Det offentlege skulle opparbeide dei vanskelegaste og farlegaste strekningane.
Gjennom Hornnes om lag 1839–1841
Vegen kom gjennom Kiledalen i Hægeland fram til Moi og Hornnes rundt 1839–1841. Han passerte over Dåsåna i Dåsnes på bru, og gjekk vidare på vestsida av Otra forbi Fennefoss opp til Gullsmedmoen. Først i åra fram mot 1889 blei det bygt ny hovudveg mellom Evje og Vassend på austsida av Otra.
Stykket held fram under biletet
![](https://setesdalssida.no/wp-content/uploads/2023/01/Otra-Dasnes-050821-2-3-1024x548.jpg)
Ved Gullsmedmoen var det ferjestad over til austsida av Byglandsfjorden. Det vanskelegaste punktet for vegbyggarane vidare oppover langs austsida av fjorden var Fånekleiva mellom Longerak og Lauvdal i Bygland. Kleiva vart forsert i 1842. Det var ferjer ved Storestraumen og Flårenden i Valle. Vegen var til å gå fram til Valle i 1844. Heilt ferdig og køyrande hit var han i 1846. Han blei avlevert i 1847. Til Bykle kyrkjebygd kom vegen først i 1879. Då hadde ein arbeidd seg forbi det mest utfordrande stykket på heile vegen, Byklestigen.
Ein revolusjon for livet i Setesdal
Den nye hovudvegen fekk enorm innverknad på samfunnsutviklinga i Setesdal.
Det var ein revolusjon. Ei omvelting dalen før aldri hadde opplevd makan til, skriv Leonhard Jansen i ein artikkel om Postvegen i Agderposten 29. mars 2019.
Det blei no mykje enklare og raskare å reise til Kristiansand, og varer kunne fraktast langs landevegen i staden for å måtte kløvast på hesteryggen. Den gamle, tradisjonelle tilknytninga til Nedenes amt og Arendal blei for ein stor del broten. I eit brev frå formannskapet i Bygland i 1839, ført i pennen av sokneprest Münster, til vegmeisteren i amtet, meiner byglendingane at den nye vegen sikkert er det viktigaste faktum i heile dalens historie.
Kjelder
- Leonhard Jansen: Frå postveg til riksveg. Artikkel i Agderposten 29. mars 2019
- Reidar Tveito: Ridesti og gamle vegspor omkring Byglandsfjord. Byglandsfjord, 2017
- Leonhard Jansen, Pål Arnfinn Haugen, Olav Røysland, Harald Tallaksen: Frå postveg til riksveg – vegar og vegminne langs riksveg 9. Bokbyen Forlag, 2018. I boka er det framifrå kart som syner nøyaktig kor Postvegen gjekk
- Oddmund Mogstad: Byvegen frå 1840 frå Moi til Kiledal. Artikkel i Lokalhistoriske perler. På tur med Oddmund Mogstad, Evje og Hornnes Sogelag, 2018
- Olav O. Uleberg: Kultursoge for Evje og Hornnes, band I. Evje og Hornnes bygdeboknemnd, 1990
- Kulturminnesok.no, Setesdalswiki.no, Norgeskart.no
- Olav O. Uleberg: Hornnes I, Gards- og ættesoge, Hornnes bygdesogenemnd, 1969
- Alf Georg Kjetså: Hornnes mi heimbygd, bind I og II, Evje og Hornnes Sogelag, 2017 og 2019
- Aslak Fjermedal, Iveland III – Ålmenn kultursoge, Iveland bygdesogenemnd, 1969